Treffbilde: hva forteller skuddene dine?

Monitoren viser deg alt allerede. Slik leser du samlingen og treffpunktet — og hvorfor de to peker mot hver sin oppgave.

Sist oppdatert 2026-08-15

Står du på standplass med elektroniske skiver, ser du allerede alt du trenger. Poengsummen. Siste skudd. Pilene som viser retningen fra blinkens senter. Treffpunktet for serien. Og alle skuddene, plassert på blinken.

Vi ser på dette hele tiden. Men det er ikke alle som forstår hva monitoren prøver å fortelle oss.

Samlingen

Samlingen er alle skuddene i én serie, sett under ett: hvor tett de sitter i forhold til hverandre, uavhengig av hvor på blinken de havnet. Den sier noe om hvor gjentakbar skytingen din er.

Samlingsstørrelsen måles i millimeter, og det finnes flere mål. De svarer på litt ulike spørsmål:

• Maks spredning er avstanden mellom de to skuddene som ligger lengst fra hverandre. Enkel å forstå og lett å sammenligne — men den bruker bare to av skuddene, så ett avvikende skudd flytter hele tallet.
• Snittradius er hvor langt hvert skudd i gjennomsnitt ligger fra gruppesenteret. Den bruker alle skuddene, og er derfor det beste målet på om du faktisk blir mer presis over tid.
• R80 er radiusen fra gruppesenteret som rommer 80 % av skuddene: «80 % av skuddene mine ligger innenfor 28 mm fra senter.» Den viser kjernen i skytingen din uten at ett enkelt avvik drar tallet.

Hvilket mål du følger betyr mindre enn at du følger det samme hver gang. Poenget er at tallet skal bli mindre. Det er konsistent presisjon.

Treffpunktet

Men hvis samlingen din er tett og ligger i ring 7 — er du presis da?

Der kommer treffpunktet inn. Treffpunktet er snittposisjonen til samlingen din. Ligger alle skuddene dine på ring 6, rett vest for sentrum, så ligger treffpunktet ditt også rett vest på seks.

Og treffpunktet vil du ha nærmest mulig midten. Når du sikter, sikter du mot sentrum — uansett hvorfor du skyter:

• Er du jeger, vil du treffe vitalområdet så presist som mulig. Lavest mulig risiko for skadeskyting. Human jakt.
• Er du konkurranseskytter, vil du treffe midten fordi det er der poengene ligger.

Derfor er skillet viktig

Tett samling som sitter feil sted er som regel ikke et teknikkproblem. Våpenet peker bare litt feil, og én justering flytter hele gruppa inn. Spredt samling midt i blinken er det motsatte: sikta er riktig, det er gjentakbarheten som mangler — og den kommer av trening, ikke av en skrue.

Ser du bare poengsummen, ser de to seriene helt like ut.

SICTA gjør dette automatisk. Se hvordan →

Formen kan peke mot en årsak

Når samlingen er strukket i én retning, er det ofte noe som går igjen:

• Loddrett strukket. Peker ofte mot pust, ulik kinn- eller skulderkontakt, ujevn støttehøyde, eller at du holder for lenge før avtrekket går.
• Vannrett strukket. Peker ofte mot natural point of aim — at kroppen ikke peker naturlig mot blinken, så du korrigerer med muskler — eller mot avtrekk som dras sideveis, grep, kroppslinje og vind.
• Diagonal. En kombinasjon av de to. Går gjerne igjen med avtrekk og rekylretning, eller en stilling som siger underveis.
• Rund. Ingen dominerende retning — variasjonen er fordelt på flere små årsaker.
• Tett klase med ett skudd langt unna. Skuddet skilles ut fra kjernesamlingen, men skal ikke strykes — det er fortsatt en del av prestasjonen. Noter heller om det føltes annerledes idet det gikk.

Et eksempel fra egen skyting: mine samlinger har en tendens til å strekke seg loddrett, iblant diagonalt. Tilbakemeldingen fra mer erfarne skyttere pekte på kontakten med rifla — skulder og kinn — og det stemmer godt for en fersk skytter med under 200 skudd i beltet: kontakten avgjør hvordan rekylen tas opp og hvor stabilt siktebildet står i høyden. Men det mønsteret så jeg først etter å ha bladd mye fram og tilbake i bilderullen.

Én serie er aldri nok til å slå fast en form. Fem skudd er for lite til å skille en reell tendens fra tilfeldighet — det er når den samme formen går igjen over mange serier at den begynner å bety noe.

Treffbildet er de to sammen

Treffbildet ditt er kombinasjonen: hvordan samlingen er formet, hvor stor den er, og hvor den ligger i forhold til sentrum.

Blir samlingen mindre og treffpunktet nærmere midten, har du en sterk presisjonsprogresjon. Det er den utviklingen som er verdt å følge — og den ser du aldri i poengsummen alene.