Skytedagbok: hva bør du egentlig loggføre?

En skytedagbok skal svare på om du blir bedre. Her er hva som er verdt å notere fra hver økt — og hvorfor poengsummen alene ikke holder.

Sist oppdatert 2026-08-15

Du har hatt en økt der alt satt. Du husker at det var en god dag. Men husker du hva du gjorde med kolbekontakten, avtrekket og pusten akkurat den dagen? Og husker du hvordan treffbildet så ut?

Det er dette en skytedagbok er til for. Ikke å dokumentere at du var på banen, men å ta vare på det du kommer til å glemme.

Derfor fører skyttere logg

Som i enhver annen idrett fører man logg for å se om man beveger seg riktig vei — hvordan skytingen har gått den siste tiden, ikke bare hvordan den gikk i dag.

I skyting er det ekstra viktig, fordi utslagene ligger i små ting. Kolbekontakt, avtrekk, pust — detaljer som avgjør om skuddene sitter i svarten eller sprer seg til alle kanter. Uten notater husker du at det gikk bra. Med notater vet du hvorfor.

Det du bør ha med i hver økt

• Dato og bane. Uten dette kan ingenting sammenlignes over tid.
• Avstand og skive. 100 meter og 300 meter er to forskjellige øvelser.
• Stilling. Liggende, sittende, stående og benk hører til hver sin kurve. Blander du dem i ett snitt, forsvinner utviklingen i støy.
• Våpen og ammunisjon. Det eneste som gjør det mulig å svare på om et bytte var en forbedring.
• Hver serie for seg. Ikke bare øktas totalsum.
• Hvor skuddene satt. Summen sier hvor godt det gikk. Plasseringen sier hvorfor.
• Hva du jobbet med. Det du tenkte på, det som fungerte, det som ikke gjorde det.

Du trenger ikke mer enn dette. Detaljnivå er den vanligste grunnen til at folk slutter — bedre å notere sju ting hver gang enn tjue ting annenhver måned.

Poengsummen er ikke hele svaret

Si at du skyter 9,5 i snitt på en økt. Er det en tett samling — eller ligger skuddene spredt utover hele niereren?

De to gir samme tall og betyr ikke det samme. Samlingens størrelse og form forteller mye mer om presisjonen din enn poengsummen gjør. Derfor er det ikke nok å notere hva du fikk. Du må notere hvor skuddene satt.

SICTA gjør dette automatisk. Se hvordan →

Fra skytemonitoren til loggen

Skyter du på bane med elektroniske skiver, står alt du trenger allerede på skjermen: verdien og plasseringen til hvert skudd, sekunder etter at det gikk. Så pakker du sammen og går hjem, og det blir igjen på standplass.

De fleste løser det på én av tre måter:

• Husker det. Fungerer for forrige økt. Ikke for i mai.
• Skriver ned totalen. Da har du en tallrekke, men plasseringene — det som faktisk forklarer noe — er borte.
• Tar bilde av monitoren. Den vanligste og beste av de tre: to sekunder, og alt er bevart. Ulempen er at bilderullen ikke er søkbar. Etter en sesong har du fire hundre bilder og ingen oversikt.

Notatene får samme skjebne i en bok eller et regneark. Treffbildet ligger i telefonen, tanken om avtrekket ligger i boka, og de to snakker aldri sammen — selv om det er nøyaktig sammenhengen mellom dem som er interessant.

Det burde vært én plattform for alt.

Alternativet er å la telefonen lese skjermen for deg. Samme bilde, men i stedet for bilderullen blir det tolket: hvert skudd hentes ut med verdi og plassering og legges i loggen som tall. Et bilde kan du se på. Skuddkoordinater kan du sammenligne.

Hva du får igjen for det

Poenget kommer først når du har nok økter til å se bakover:

• Snittet ditt per stilling, over måneder — ikke bare per økt.
• Om samlingen din strammer seg over tid.
• Om treffpunktet ditt ligger stabilt, eller vandrer.
• Om byttet av ammunisjon faktisk gjorde en forskjell.
• Hva du jobbet med den økta alt satt — og om det virker igjen.

Hadde alt dette ligget samlet, ville det vært langt mer interessant å skyte videre. Det er forskjellen mellom en logg og en analyse: loggen husker, analysen forteller deg hva du skal gjøre med det.